Onsdag 17. juni 2026. Tidlig om morgenen er det ennå ikke noe tegn til musikk, dans eller applaus. Rundt klokka 7.30 fylles parkeringsplassen ved Bürgerhalle. De fleste av de 16 turistbussene står allerede klare. Ryggsekker kastes over skuldrene, matbokser forsvinner i vesker, folk leter etter møtesteder, sammenligner bussnummer og fordeler 1 600 brød jevnt mellom bussene. Noen elever virker fortsatt søvnige, mens andre knapt kan skjule sin forventning. Nesten 1 000 mennesker fra skolefellesskapet begir seg sammen på vei til Norderney – til en vandredag som Gesamtschule Gronau aldri har opplevd maken til før.
Allerede tallet viser hvor ekstraordinær denne ekskursjonen er. Det er ikke én klasse som drar av gårde, ikke én årskull, men hele skolen: elever fra ungdomsskolen og videregående, lærere, ansatte og ledsagere. Et skolefellesskap, fordelt på 16 busser, på vei til en øy.
Senest ved fergekaien i Norddeich blir dette et bilde som mange sikkert vil huske. Hundrevis av elever går av, orienterer seg og går til slutt om bord. Allerede selve fergeturen blir en opplevelse for mange. Noen står på en ferge for første gang, observerer måker eller leter etter den beste plassen ved rekkverket. Ingen aner ennå hvor mye stemning det vil være på akkurat dette skipet om kvelden.
«Jeg har aldri vært på en ferge før. Bare det var jo skikkelig kult.» – Mika Kentrup, klasse 5c
Mens mange elever utforsker skipet, opplever Ursula Steuer et spesielt øyeblikk: På broen kommer hun i snakk med kapteinen og får et innblikk i hva som skjer bak kulissene under overfarten. Det er en rolig scene midt i en dag som ellers er preget av bevegelse, stemmer og forventning.
Når vi ankommer Norderney, sprer skolen seg utover øya. Nettopp det er en del av sjarmen ved denne dagen. Det finnes ikke én bestemt rute eller ett bestemt program som alle følger samtidig. Noen klasser går gjennom landsbyen, andre drar mot stranden eller gjennom sanddynene. Noen spiser pommes frites sammen, andre finner seg et sted ved sjøen, mens andre igjen bare begynner å gå og oppdager øya på sin egen måte.
Gang på gang møter man kjente ansikter. Elever fra ulike årskull møter hverandre, og lærere støter plutselig ikke på elevene sine i korridoren, men mellom sanddynene og strandstolene. På den måten blir en vandredag stadig en dag fylt av små møter.
Det er spesielt mye liv på Nordstranden. Elever fra Q2 har forberedt aktiviteter der: volleyball, drageflyging og sandslottbygging. Gule varselvester viser hvor det er noe å gjøre. Baller flyr gjennom luften, drager stiger opp i den grå himmelen, og i sanden oppstår slott, figurer og motiver. Noen steder bygges det med full konsentrasjon, andre steder heies det høyt. Noen få meter lenger bort pågår en fotballkamp der det for lengst ikke lenger spiller noen rolle hvem som egentlig tilhører hvilken klasse.
«Jeg syntes det var fint at man stadig møtte folk fra andre årskull. Det gjorde at skolen vår føltes enda mer som et fellesskap.» – Joris Funke, Q1
Været gjør det ikke alltid lett for skolefellesskapet. Gang på gang trekker regnbyger inn over øya, og vinden er en stadig følgesvenn. Men det passer godt til Norderney denne dagen. Regnjakkene knappes, hettene trekkes opp, og sekkene pakkes tettere. Så går turen videre. Stemningen svikter ikke. Kanskje også fordi dagen ikke lever av at alt skal være perfekt.
Ikke alle var overbevist med en gang før turen. En eneste dag ved Nordsjøen, tidlig avgang om morgenen, sen hjemkomst om kvelden – er det verdt det? Dette spørsmålet ble ofte stilt i forkant. På øya får det et annet svar.
«Først tenkte jeg: Å kjøre så langt – og så bare for én dag? Men til slutt var det virkelig kjempebra.» – Noel Citgez, klasse 10b
Kanskje ligger nettopp der styrken i denne dagen. Det handler ikke om å krysse av så mange programpunkter som mulig. Det handler om tid utenfor de vanlige rammene. Om samtaler som ikke oppstår i timene. Om å le sammen i regnet, om vinden i ansiktet, om en ferge full av elever, om små konkurranser i sanden og om øyeblikket da skolen plutselig finner sted et helt annet sted.
«I undervisningen møter vi selvfølgelig elevene hver dag. Men på en slik dag får man se helt andre sider ved dem: hvordan de omgås hverandre, tar ansvar og støtter hverandre. Og helt ærlig – det er rett og slett gøy å oppleve skolen på denne måten en gang i blant.» – Denise Hilgenberg, lærer
Det blir ikke stadig vektlagt at turen er basert på en idé fra Ursula Steuer. Og likevel er det en del av denne dagen. Mot slutten av sin tid som rektor ønsket hun seg ikke en dag som bare dreide seg om henne selv, men en felles opplevelse for så mange som mulig. Det er nettopp det som skjer på Norderney: ingen offisiell avskjed, ingen scene, ingen lange taler – men en hel skole som er på tur sammen.
«Det var viktig for meg at vi som skolefellesskap igjen var på tur sammen. Det rørte meg dypt å se hvor mange fine øyeblikk som oppstod denne dagen.» – Rektor Ursula Steuer
Da fergen om kvelden igjen setter kurs mot fastlandet, merkes det i første omgang lite til tretthet. Hjemturen blir støyende, livlig, nesten litt som en fest. Musikken spiller, elevene synger og danser, og det bryter stadig ut applaus. Lærerne står blant dem, noen filmer, andre ler bare med. Og Ursula Steuer står ikke på sidelinjen i denne scenen, men midt i den.
Det er nettopp disse bildene som forteller mye om dagen. Om morgenen står nesten 1 000 mennesker fortsatt i grupper ved bussene og venter på avgang. Om kvelden danser de sammen på en ferge. I mellom ligger regn, vind, strand, stedet, pommes frites, drager, sandslott, samtaler, latter og mange små øyeblikk som ingen tidsplan på forhånd kan fastlegge.
I Norddeich står bussene endelig klare igjen. Stemningen holder skolefellesskapet oppe en stund til på hjemturen. I noen busser fortsetter man å synge og fortelle historier, mens de første elevene i andre busser for lengst har lukket øynene. Etter hvert blir det roligere. Etter hvert ruller bussene inn igjen ved Bürgerhalle i Gronau. Når også den siste bussen ankommer kort etter halv ett, ligger en usedvanlig lang dag bak skolefellesskapet. Musikken fra fergen har for lengst stilnet. Noe annet har blitt igjen.
Kanskje er det nettopp derfor denne dagen blir husket av så mange. Fordi mellom fergen, stranden, vinden, bussturen og utallige små møter ble det igjen tydelig hva skolen er, i tillegg til undervisningen: et fellesskap.
Og fordi skolen denne dagen, for et øyeblikk, ikke var en skole.
r vært engasjert i Gesamtschule Gronau siden skolen ble grunnlagt. Ved slutten av dette skoleåret går rektor Ursula Steuer av med pensjon. Siden Gronau Gesamtschule ble grunnlagt i 2014, har Ursula Steuer vært rektor ved skolen og har fra starten av vært med på å forme skolens utvikling sammen med lærerkollegiet, de ansatte, elevene og deres familier. I løpet av denne tiden har skolen vokst skritt for skritt – frem til den første avgangsklassen i 2023.
Den felles turen til Norderney var hennes idé. At akkurat denne turen nå markerer avslutningen på hennes tid ved Gesamtschule Gronau, gir denne dagen en spesiell betydning. Samtidig symboliserer turen det som alltid har vært viktig for Ursula Steuer de siste årene: skolen som et sted for felles læring, men også som et sted for møter, samvær og et levende fellesskap.
Flere inntrykk: (flere bilder kommer snart)
