Huske, møte, ta ansvar

Minnehøytiden 2025: Rydding av snublesteiner i Gronau

Som en del av årets "Week of Remembrance" deltok elever fra skolen vår nok en gang i kampanjen "Cleaning Stumbling Stones".

Nærbilde i svart-hvitt: En elevhånd fra Gronau Comprehensive School tørker en klut over flere snublesteiner 4. november 2025, slik at navnene og datoene på de jødiske ofrene tydelig kan gjenkjennes som en del av minneuken.
Elever gjør inskripsjonene på Stolpersteine leselige igjen i løpet av minnedagene

Som en forberedelse til årsdagen for novemberpogromene 9. og 10. november 1938 rengjorde elever fra 9. og 10. trinn snublesteinene til familien Weyl i Pumpenstraße og familien Lion i Bahnhofstraße tirsdag 4. november 2025. Ved hjelp av svamper, kluter og polish ble messingplatene forsiktig rengjort til navnene, datoene og deportasjonsstedene igjen var tydelig lesbare. Resultatet ble et synlig symbol i gatebildet mot glemsel og for en levende minnekultur i byen.

Svart-hvitt-foto: Sju snublesteiner for medlemmer av den jødiske Weyl-familien er nedfelt i fortauet; på messingplatene står navn, fødselsår, deportasjonssted og dødsdato for de myrdede jødene.
Snublesteiner fra den jødiske Weyl-familien i Gronau

Snublesteinene minnes de jødiske innbyggerne i Gronau som ble fratatt sine rettigheter, forfulgt, deportert og myrdet. Gjennom det praktiske arbeidet på selve minnestedet viser de involverte elevene et tydelig eksempel på respekt, menneskeverd og civil courage - langt utenfor klasserommet.

En liten gruppe på fem elever fra 9. og 10. trinn og to lærere fra Gronau barneskole står i vinterklær i et inngangsparti i sentrum av byen og ser inn i kameraet mens de deltar i prosjektet "Rengjøring av snublesteiner" som en del av minnestunduken 2025.
Elever på 9. og 10. trinn fra Gronau grunnskole sammen med to lærere etter å ha ryddet snublesteinene i Gronau sentrum (minnestunduken 2025)

Møte med jødisk liv: Besøk i synagogen i Enschede

En stor gruppe elever fra 9. og 10. klasse på Gronau grunnskole står sammen med to lærere på plenen ved siden av synagogen i Enschede. Bak dem ser man et nakent tre, synagogens murvegg og bolighus med røde tak.
Elever på 9. og 10. trinn sammen med Uhlenbrock og Kampmann i hagen til synagogen i Enschede
En lærer og flere elever fra 9./10. klasse på Gronau grunnskole står på en gate og ser mot den store kuppelformede synagogen i Enschede.
Elever fra 9./10. trinn på Gronau grunnskole foran synagogen i Enschede
Inne i synagogen: En eldre frivillig med kippa snakker til en gruppe elever i 9. og 10. klasse fra Gronau grunnskole, som lytter oppmerksomt; en stor hebraisk inskripsjon henger på veggen i bakgrunnen.
Elevene våre får en omvisning i synagogen i Enschede av en frivillig

Et annet fokus var å undersøke jødisk historie, religiøs praksis og lokal erindring av den nasjonalsosialistiske epoken. Elever på 9. og 10. trinn besøkte synagogen i Enschede i Nederland 13. november 2025.
I små grupper guidet frivillige medlemmer av det jødiske samfunnet elevene gjennom synagogen og forklarte utformingen av interiøret med Torah-skrinet, hebraiske inskripsjoner og liturgiske gjenstander. En kopi av torarullen og hebraiske bønnebøker ble brukt for å illustrere hvor viktig torahen og gudstjenesten er i jødedommen. Samtidig ble samfunnets historie, forfølgelse under nasjonalsosialismen og former for antisemittisme diskutert.
Besøket bidro til å knytte forfølgelsen av jøder under nasjonalsosialismen til konkrete steder, biografier og historien til det jødiske samfunnet i Enschede. Etterpå brukte elevene den resterende tiden i Enschede til å fordype inntrykkene sine og reflektere over det de hadde opplevd i dialog med hverandre.

En eldre frivillig med kippa sitter foran Torah-skrinet i synagogen i Enschede og holder en åpen kopi av en Torah-rull med flere kolonner med hebraisk tekst i hendene, mens elever fra Gronau grunnskole sitter foran den.
Kopi av en torarull - den sentrale teksten i jødedommen og grunnlaget for gudstjenesten i synagogen i Enschede.
En elev fra Gronau ungdomsskole sitter på en stol i synagogen med en oppslått bok med hebraisk skrift i hendene og leser i den, mens en annen person ved siden av henne gestikulerer og forklarer noe.
En elev ser på en hebraisk bønnebok under et besøk i synagogen.
To elever i 9.-10. klasse med kippa på hodet sitter ved et trebord i synagogen i Enschede og blar i en bønnebok, ved siden av dem står en menorakandelaber, bak dem lyser store, fargede glassvinduer opp.
Besøk i synagogen i Enschede

Kristne minoriteter i Midtøsten: Besøk til den syrisk-ortodokse kirken i Gronau

Besøket i den syrisk-ortodokse kirken i Gronau ga et ekstra perspektiv. Den 20. november 2025 utforsket elever fra 9. og 10. trinn situasjonen for kristne minoriteter i Midtøsten.

I den rikt bemalte syrisk-ortodokse kirken i Gronau står eleven Hala foran alteret iført hvitt blondeslør og snakker til 9.-10.-klassingene som sitter i kirkebenkene, noen av dem også iført slør; korset, ikonene og lysene skimtes i bakgrunnen.
Eleven Hala introduserer 9.-10. trinn til liturgien og tradisjonene til kristne minoriteter i Midtøsten i den syrisk-ortodokse kirken i Gronau (20.11.2025)
I hagen til den syrisk-ortodokse kirken i Gronau står skolejenta Hala med et hvitt blondeslør og et papirark i hånden og snakker. Bak henne står steinmonumentet "Sayfo Syriac Genocide", som med et kors og en flerspråklig inskripsjon minnes folkemordet på rundt 500 000 aramere i 1915.
Foran minnesmerket "Sayfo 1915" minnes Hala folkemordet på over 500 000 aramere i Det osmanske riket.

Besøket ble organisert og ledsaget av eleven Hala fra 9. klasse, som selv tilhører den syrisk-ortodokse menigheten i Gronau. Hun guidet gruppen gjennom kirken, forklarte hvordan koret var innredet og ga et innblikk i gudstjenesten, symbolene og det arameiske språkets betydning for menigheten. Slik synliggjorde hun en minoritetsgruppes religiøse praksis, språk og kulturelle tradisjoner, som for noen elever tidligere hadde vært ganske abstrakte, men som for andre var en del av deres eget familie- og hverdagsliv.
Ved minnesmerket "Sayfo 1915" foran inngangen til kirken gjorde Hala det klart at folkemordet på over 500 000 aramere i Det osmanske riket og opplevelsene av forfølgelse, flukt og ny begynnelse fortsatt er til stede i mange av menighetens familiehistorier i vår tid.


Foran et stort helgenikon i den syrisk-ortodokse kirken i Gronau står eleven Hala med et blondeslør og et papirark ved siden av en medelev som holder opp et gyllent røkelseskar i lange kjeder og bærer et lite kar i den andre hånden; sammen viser de elevgruppen liturgiske gjenstander fra gudstjenesten.
Hala og en klassekamerat bruker et røkelseskar for å forklare betydningen av de liturgiske tegnene i den syrisk-ortodokse kirken

Hva "Skole uten rasisme - skole med mot" betyr for oss

Prosjekter som rydding av snublesteiner i Gronau, besøk i synagogen i Enschede og besøk i den syrisk-ortodokse kirken viser hvordan elevene forholder seg til historie, religion og aktuelle former for marginalisering på stedet.
Vårt engasjement i nettverket "Skole uten rasisme - skole med mot" synliggjør dette fokuset og gir en samlende ramme: Minnet om ofrene for vold og forfølgelse, møtet med jødisk liv og kristne minoriteter samt oppgjøret med antisemittisme, rasisme og diskriminering hører sammen. Målet er å se nærmere på, stille spørsmål og ta ansvar - på skolen, i Gronau og utenfor.